Lys

Så tennes mange lys ...

Mens vi venter ...

Gjør det godt å tenne mange lys ...

 

Maleglede

Maleglede

Er jo bare amatør, men det gir STOR glede å kunne sysle litt med farger og kreatvitet. Når det er mørkt ute og alle stearinlys inne er tent, forsvinner man bare inn i en annen verden ...

Vannlilje, malt av meg i november

Rosenkors, malt av meg nå til jul

I dag er det Nikolaus

Den 6. desember er det Nikolaus

I det landet der jeg kommer fra, feirer vi St. Nikolaus i dag. Visste du at det er DENNE figuren, Nikolaus, som er opphavet både til St. Claus (navnet er en forkortelse av Nikolaus) og ordet nisse? 

Det var visst opprinnelig en gresk biskop på trehundretallet. I de fleste katolske land går den dag i dag en utkledd figur rundt, med en sekk på ryggen, og deler ut gaver til barna. I de mer "barske" strøk, slik som i alpene, blir denne gode skikkelsen ledsaget av en mengde djevler. 

I pedagogikkens navn er dette ikke lenger ønskelig - men hva er egentlig "det gode" uten "det onde", eller lyset uten mørke? Disse djevelfigurer, også kalt KRAMPUS der jeg kommer fra, har for øvrig slektninger i en mengde mer eller mindre heslige maskefigurer som finnes over hele verden - og til alle tider. 

Jeg husker jeg gikk selv utkledd som "Krampus" eller en liten djevel som barn, med pelsmaske, horn, lang tunge og et ris i hånden. Var ganske liten av vekst og ble nokså forundret over at jeg virket litt skremmende? Det var en selvsom opplevelse. Ikke rart at man i alpene ofte spyttet i maskene (også kalt Perchten der om våren) før man tok dem på. For å være sikker på at man fikk dem av igjen. For maskeopplevelsen er noe ganske fundamentalt (Jung ville ha kalt det arketypisk), enten man bærer den selv eller er tilskuer. 

Når det er sprengkaldt

Nå er det sprengkaldt. I denne kulda kan vi tenne lys. Har kjøpt meg julerøkelse fra Telemark Urtebrænderi. Det lukter godt i hele huset. Og så varmer telysene faktisk en smule også! 

Men når vinteren har tatt et godt tak, så kan det også lønne seg å tenke på at under overflaten så ER DET LIV. Dette bilde tok jeg i vår en gang, på en sykkeltur. Livskraften vil alltid bryte igjennom, uansett ...

 

Et av de gyldne minner

ET GYLDENT MINNE

Den gang barnebarnet smakte blåbær for første gang og matet bestefaren med dem. Det er slikt som kan hentes frem igjen som en liten juvel i denne verktøykassen for livets berg og dalbaner.

Et musepipp en sen høstnatt

Mine første famlende skritt i denne labyrinten av en bloggverden

Da har jeg forsøkt å lage en mal, men det er ikke så enkelt. Her gjelder det å prøve og feile. Nå skal jeg eksperimentere litt mer før jeg går og legger meg. Kanskje jeg skal prøve å legge inn en filmsnutt? 

Han som leder Barokksolistene, heter Bjarte og er min sønn. Selvsagt er jeg kry av han.